Andelen kvinner i toppstillinger innen akademia i Norge ligger på 31 %, ifølge Kjerstin Gjengedals artikkel for Forskningspolitikk. Hun har intervjuet sosialpsykolog Belle Derks som er i ferd med å publisere resultatet fra en stor spørreundersøkelse blant nederlandske akademikere, utført i 2018 (der er kvinneandelen 21 %).
Da deltagerne skulle beskrive kjennetegn på suksessfulle forskere innen deres eget fagfelt, ble de maskuline egenskapene trukket frem som klart viktigst for akademisk suksess, med små variasjoner basert på fagfelt. Både kvinner og menn var enige om at ideen om den perfekte akademiker er et eksepsjonelt maskulint ideal.
Egenskapene kunne deles inn slik:
Maskuline: høy selvtillit, risikovillig, selvbevisst, konkurranse- og resultatorientert
Feminine: god samarbeidspartner, hjelpsom, lojal, hensynsfull, legger vekt på undervisning
Opplever dere det på samme måte her i Norge? Når vi jobber med formidling er jo ditt personlige etos (som i stor grad bygger på dine egenskaper og hva du sender ut non-verbalt) så avgjørende for å få gjennomslagskraft. Derfor er jeg veldig interessert i om noen har noe å dele her.
Har du eksempler fra akademia du kan dele rundt hvordan dette fungerer i Norge?
Og til dere som er ledere utenfor akademia – har dere innspill om hva som hjelper kvinner å bryte gjennom et evt. glasstak i deres organisasjon?
For å lese hele artikkelen: https://www.fpol.no/vil-idealforskaren-til-livs/
Comments